Tilbake til artikkler

Gründergruten

I Oslo alene kastes det omtrent ti tonn kaffegrut hver eneste dag. Det vil Siri Mittet gjøre noe med.

– På med brillene.

I et trangt kjøkken på St.Hanshaugen står en gruppe mennesker på tå for å få med seg det som er i ferd med å skje. Et nettbrett holdes opp for å dokumentere det hele, men fungerer også utmerket som en formidlende skjerm for de som ikke får plass inne på kjøkkenet.

– Det går nok veldig bra, men vær forsiktig så dere ikke får lut i øynene.

Siri Mittet følger nøye med mens lut og kaffevann blandes. Lut i vann går an. Det motsatte går dårlig. Dette har hun lært kursdeltagerne inngående før de startet prosessen med å lage kaffesåpen, det første produktet som er i salg gjennom hennes etiske AS, Gruten.

Kald, klar høstluft kommer inn gjennom det åpne vinduet øverst på veggen inne på kjøkkenet. Det lukter en blanding av plumbo og kaffe når den kjemiske prosessen starter. Å lage naturlig såpe er ingen hokuspokus, det er bare viktig at man følger oppskriften nøye.

Gründergrut
For omtrent ett år siden kom ideen til henne. Siri har alltid vært miljøengasjert og har en mastergrad i miljø og bærekraftig utvikling.

– Jeg føler at vi kaster mye og ikke utnytter oss av det som er rundt oss. I Norden drikker vi mye kaffe og det meste havner i søpla. Med min bakgrunn og mitt engasjement begynte jeg å undersøke. Kanskje jeg kunne gjøre noe med det?

I fjor høst gikk Siri på gründerkurs. Hun har besøkt grasrotinitiativer i England og Berlin som dyrker frem østerssopp i kaffegrut, og hun har lært hvordan man lager egen meitemarkbinge. Sammen med en venninne utviklet hun Grutensåpa.

I løpet av vinteren og våren i år begynte ideen å utvikle seg til å bli mer enn et prosjekt. I mai etablerte hun Gruten AS. Hun har en resursgruppe rundt seg som hjelper henne med blant annet design. Resten gjør hun alene. I sommer reiste hun rundt på markeder og festivaler og solgte prototypen til Grutensåpa. Nå har den blitt utviklet videre og fått ny emballasje.

– Jeg testet ut flere varianter før jeg kom frem til det resultatet jeg selger i dag. Det er omtrent 10-15 prosent kaffegrut i såpen. Jo grovere kaffen er malt, jo mer skrubb. Røff, pleiende og naturlig. Jeg ønsker å lage ting som er gode for miljøet og gode for huden. Verdiene mine skal gjenspeiles i driften og i produktene.

Hun henter økologisk kaffegrut hos Godt Brød én til to ganger i uken. Mellom en og fem kilo hver gang. Du har kanskje sett henne på sykkelen rundt om i Oslo. En ekstra lang sort sykkel med en stor kasse og påskriften Hurtigruten.

– Jeg kan frakte 30-40 kilo kaffegrut med sykkelen, men da er det godt med motor.

All såpen lages hjemme på kjøkkenbenken.

– Det er mange som har startet på kjøkkenbenken, det er ikke noe minus det.

Artikkelfoto

Såpesalg og kurs
Nå i desember lanseres en egen kaffesåpe laget av kaffegrut fra Tim Wendelboe på Grünerløkka. Et parti på 100 såper er i salg i kaffebaren.

– Ettersom vi har forsøkt å gi bort kaffegruten vår til kompostering eller gjenbruk siden oppstart, var vi selvfølgelig positive da noen endelig ønsket å ta i mot kaffegruten vår, forteller Tim Wendelboe.

– Jeg synes det Siri har satt i gang er kjempebra og ikke minst viktig for at det skal bli lettere for kaffebarer å resirkulere og dermed redusere resursbruken på planeten. Vi stiller mange krav til at kaffen skal være bærekraftig dyrket, men majoriteten av forurensningen i kaffekjeden skjer på brenneri og kaffebarnivå. Vi konsumerer mengder med emballasje og strøm. Derfor er tiltak som Gruten veldig positive.

Ved siden av såpeproduksjonen holder også Siri kurs. Såpekurs og et infokurs om “den fantastiske kaffegruten”. Nå har hun fått støtte fra Grønne Midler, en støtteordningen for grønne tiltak og aktiviteter, til å starte opp to kurs til: ett om kompostering, hvordan lage sin egen meitemarkbinge, og ett om å dyrke østerssopp i kaffegrut.

– Man kan ha meitemarkbinge inne. Det er ikke noe problem med lukt. Jeg har min på loftet, forteller Siri.

– Jeg begynte å mate meitemarken min med kaffegrut og oppdaget at de ble hypre og produserte mer kompost. Jeg gir min mark 30-40prosent grut, resten er organisk avfall og papp. Man skal ha en balanse mellom hvitt og brunt. Det er mye nyttig i kaffegruten. Den er også veldig fin til gjødsel.

Kaffen vi drikker inneholder koffein og antioksidanter. Resten av næringsinnholdet fra kaffebønnen ender i gruten. Blant annet en del nitrogen som plantene benytter seg av.

– Når det gjelder ph-verdien tror mange at kaffegrut er veldig surt. Det har en ph-verdi mellom 6,2 og 6,5. Det meste av “syren” havner i kaffekoppen. Gruten er ikke sur, men det er ikke alle planter som liker det, man må prøve seg frem.

Kommunalt grutenlag
– Det er utrolig lite av kaffebønnen som havner i den koppen vi drikker. Under én prosent. Det meste er vann.

Siri synes det er håpløst at så mye nyttig kaffegrut havner rett på dynga.

– Vi må synliggjøre nytten til gruten, slik at den blir brukt. Jeg vil få folk til å være en del av grutenlaget.

På hjemmesiden skal hun ha et kart over kaffebarer i Oslo som tilbyr kaffegrut.

– Det er dårlig kildesortering blant næring her i byen. Jeg har lyst til å synliggjøre det for kommunen, og få i gang et innsamlingssystem slik at det kan brukes i for eksempel kompost. Noen må gå foran og vise at det går an. Vi nordmenn har litt sauementalitet.

Grutensopp
I lokalene til Det Grønne Hjørnet har hun testet ut dyrking av gourmetsopp i kaffegruten. Det er også her hun holder kurs. Det Grønne Hjørnet oppstod i sommer da en gjeng miljøengasjerte fikk muligheten til å gjøre noe ut av et stort butikklokale.

– Vi ble etter hvert seks stykker. Sammen startet vi et ideelt aksjeselskap med formål å flytte penger fra grå til grønn økonomi, forteller Anders Gire Dahl , en av grunnleggerne.

Samarbeidet med Siri oppstod gjennom Miljøpartiet De Grønne, hvor både hun og Gire Dahl sitter i styret til lokallaget på Sagene.

– Siri trengte produksjonslokaler og på Det Grønne Hjørnet hadde vi planer om å leie ut lokaler i kjelleren til grønne gründere, forteller han.

– Vi som jobber her er rastløse etter forandring og vil gjøre det vi kan for å endre kursen mot et bærekraftig samfunn. Derfor prioriterer vi kortreiste varer, lokalproduksjon, overskuddsprodukter og ombruksvarer. Gruten er midt i blinken, siden Siri bruker ressursene i avfallet vårt og oppsirkulerer dette.

Langsom prosess
Tilbake på såpekurset er massen blitt tykk og brun. Den lukter lavendel etter å ha blitt tilsatt duftolje, men minner mest om sjokolademousse i konsistensen. Deltagerne fordeler blandingen broderlig i oppskårne melkekartonger. Om to dager kan de ta den ut og dele den opp i såpestykker. Så må den ligge i noen uker før den er klar til bruk. Omtrent i tide til julaften.

– Jeg er veldig på at man skal bli mer bevisst, sier Siri.

– Vi nordmenn drikker rundt fire milliarder kopper kaffe i året. Det er mye kaffegrut. Det er synd vi ikke bruker kaffegruten når vi drikker så mye kaffe.

Hun tenker seg om. Om alle gjør litt…

– Jeg har lyst til at Gruten skal bli større, men akkurat nå ønsker jeg at det skal holde seg på et nivå som er håndterlig, og som gjør at jeg kan gjøre det praktiske. Ikke bare administrativt arbeid. Jeg liker å være i bybildet med sykkelen min og snakke med mennesker om Gruten.