Tilbake til artikkler

Barista Parlor

Noen steder steder føler man seg så hjemme at det nesten er umulig å ikke dra tilbake, for Marit Larsen er Barista Parlor et slikt sted.

Inne i et gammelt, nedlagt bilverksted ganske nøyaktig sju minutter i retning øst fra downtown Nashville, ligger mitt tilfluktssted over alle i denne rare, sammensatte byen jeg etterhvert har blitt så uendelig glad i. Jeg kunne ha rømt hit for kaffen alene, naturligvis; kaffe med stor K som brygges med presisjon og innlevelse på en liten øy midt i lokalet, men når jeg sitter her, ved mitt faste bord, rett under det store skipet, tenker jeg at lyden av garasjedørene som åpner seg sakte med et usentimentalt hvin, noen dager ut mot plaskende øsregn, andre dager mot en soldynka, åpen parkeringsplass, den lyden der, og synet av tjukke belgiske vafler med maple syrup og blåbærsyltetøy, varme sausage buns og sjokoladekjeks med store flak av havsalt blandet med summingen fra stamgjestene, hemmeligheter som så vidt bærer over den nyeste til Gillan Welch, og vissheten om at hun bor rett borti gata, utgjør en sum som nesten ikke er til å tro. Noen dager er Barista Parlor uslåelig. Ferdig snakka. Noen dager er lengselen så stor at jeg vurderer å reise tilbake ens ærend.

519 Gallatin Ave, Nashville