Tilbake til artikkler

Før Åpningsfesten

Kristian Moldskred kom rett fra Berlin for å åpne kafé og ølbar på Vulkan. I noen timer mens det var stille før stormen, hang vi på Hendrix Ibsen og snakket med gründeren om veien frem til åpningsfesten.

Kristian Moldskred, gründer og eier, står denne fredagen bak spakene. Hendrix Ibsen åpnet dørene allerede 16. mai, men det er først i dag, 3 måneder senere, at åpningsfesten finner sted. Kvelden skal by på en DJ som snurrer plater, mat fra Smalhans, godt mikrobrygget øl og som det sto på tavlen på veggen: masse bra kvinnfolk og mannfolk. Kristian virker avslappet til tross for at hans første kafé i Oslo, om få timer, skal vises frem fra sin beste side.

Det å starte og drive noe for seg selv virker å ligge helt naturlig for Kristian. Han har allerede startet to steder i Berlin, Oslo Kaffebar og Kaschk. Han åpnet Kaschk sammen med Geir Oterhals og Frode Jacobsen som blant annet står bak Kulturhuset på Youngstorget.

Kanskje var det oppveksten i Ulsteinvik, hvor både familien og naboer på alle kanter drev for seg selv, som gjorde han til gründer? Det til tross for at Ulsteinvik ikke hadde noe særlig til kaffekultur før 1998 – da den første ordentlige kaffebaren kom til det lille tettstedet i Møre og Romsdal.

Opplevelsen som gjorde at han ble ordentlig kaffeinteressert, den husker han fortsatt. Og det var ikke i Ulsteinvik. Kristian forteller om da han som tenåring bodde ett år i Minnesota som utvekslingsstudent. Han var ute og kjørte med venner, det var mørkt og kaldt som en norsk vinternatt, da de kom forbi en Starbucks stoppet de bilen og bestilte store kaffe latte med forskjellige smaker. Det smakte jo godt, tenkte unge Kristian, som til da ikke hadde noe annet forhold til kaffe enn for å holde seg våken. Han ble hengende litt på Starbucks mens han bodde der, og pakket med seg nysgjerrigheten rundt kaffebarkulturen da han flyttet hjem et år senere. Vel hjemme, fant han sine første inspiratorer som Andre Klevberg og Invit i Ålesund, og kaffebaren Dromedar i Bergen.

Som kaféeier med fokus på spesialkaffe er det kanskje ikke Starbucks man ønsker å fortelle at kaffeengasjementet stammer fra, men likevel var det en opplevelse som på det tidspunktet var helt unik.

Artikkel_02

Lydkvalitet
Spol nesten tyve år frem i tid, og det er opplevelsen for kunden som står i hovedfokus. Selvsagt i tillegg til det å servere kvalitet. På alle stedene til Kristian skal man kunne jobbe, kose seg, snakke, være kreativ og forhåpentligvis ønske å komme tilbake. Noe de fleste også gjør.

Musikk og lyd er også en viktig del av opplevelsen. Over høyttaleren kommer sangen Sugar Man av Sixto Rodriguez. Det er absolutt ikke en tilfeldighet at akustikken i lokalet er upåklagelig. For Kristian handler det mye om detaljer, og ved utformingen av kafeen var nettopp dette med lyd spesielt viktig. Han er tydelig stolt.

“Det skal låte godt!”, sier Kristian. Han snakker om hvordan det finnes mye god musikk, men at ikke alt fungerer like bra på en kafé. Også er lydnivået viktig. Kristian bestemmer mye av musikken som spilles her, men han lar også de ansatte spille det de liker – så lenge det er behagelig for kunden. Hard rock kan faktisk fungere, mens punk ikke er så kafévennlig. Vinylsalget på Hendrix Ibsen har fått en flying start. Det er jo en ny epoke for vinylen, noe Kristian syns er kult. Fremover vil det komme en DJ som skal spille vinyl, i tillegg til andre kulturelle arrangementer.

På menyen
Det nærmer seg lunsjtider i Oslo, flere og flere kommer innom for påfyll av koffein.
Mange av kundene er tydelig kaffebevisste, de spør og diskuterer dagens kaffe, bønner og utstyr, mens Kristian snakker og mekker kaffe. Dagens, iskaffe og espresso serveres fortløpende over disken. Kaffebønnene kommer fra små brennerier i Norge og Berlin. I tillegg finnes det nybakte kjeks, croissanter og hjemmelaget granola på menyen, samt knekkebrød med kvitost – som det så sirlig står skrevet på veggtavlen. Kristian ser ut til å trives i rollen, han er på hilser’n med mange, det er tydelig at stedet allerede har begynt å få en del faste kunder.

Når klokken runder fem er derimot tanken at man skal sette ned kaffekoppen og åpne ølkranene.
– Det er mye kult som skjer i kaffe- og mikrobryggerikulturen. Det er nok noen likheter i de to grenene. Å bry seg om bryggeprosessen, å utvikle noe med finjusteringer, er interessant, sier Kristian.

Plutselig kommer eieren av Smelteverket på Mathallen innom og bytter ut øltønnen under disken, de har samme leverandør og det fremstår som om de to serveringsstedene samarbeider over en lav sko. Det slås av en prat, og de ler godt.
– Det er akkurat det her som er så givende med å jobbe i dette miljøet. Vi hjelper hverandre. Helt uforutsette ting kan skje i løpet av en dag, og da er det er så fint å føle at man har noen å gå til om det blir krise.

For det er som sagt ikke kun kaffe det bys på hos Hendrix Ibsen, det satses også hardt på mikrobrygget øl. Ølsortimentet tenkes å øke gradvis, med noen faste ølsorter, samt en rullerende liste fra mindre bryggerier. Akkurat slik det gjøres med kaffe. Å bestille et smaksbrett med forskjellige øltyper kan være en god måte å lære seg litt mer om øl på, og det kan gjøre det lettere å finne sin favoritt.

Berlinoppskriften
Om den første kaffeopplevelsen kom på en Starbucks i USA, var det først i Berlin mange år senere at Kristian åpnet sin første kafé som kan sies å være alt annet enn generisk, slik noen kan hevde en Starbucks-filial kan være. Kristiania Kaffebar, forgjengeren til Oslo Kaffebar, var dekorert med møbler han hadde funnet på gaten og solgte espresso til én euro stykket. Men at det var kaffe han skulle ende opp med mens han studerte IT og økonomi på BI, eller jobbet som eiendomsmegler i ett år, det skulle man kanskje ikke tro. Til slutt fant han ut at han heller ville selge et konsept han trodde på.

Kristian fremstår som en målrettet og bevisst fyr, han vet tydelig hva han vil. Hvor veien går i et langtidsperspektiv er kanskje ikke alltid like klart, men alt han gjør skal gjøres skikkelig og ordentlig.

Da han flyttet til Berlin ville han ikke bare jobbe på en kafé eller en bar, han ville drive en selv. Ideene er fortsatt mange, og de popper opp hele tiden. Det er nesten slitsomt, sier han, men mest er det både gøy og givende.
– I Berlin var vi en av de første stedene som begynte med kaffe og øl, på Kaschk, i tillegg har vi shuffleboard som funker veldig bra. Det er jo et stort marked der, men det var kanskje bare 5-6 kaffebarer som virkelig var gode i 2010, men det begynner å ta seg opp nå. I Norge har vi holdt på mye lengre, her har det vært aktivitet i 20-30 år.
Det er tydelig at gründeren brenner for kaffekultur, kunnskapen om de forskjellige markedene renner ut av han. Å åpne kafeer i både Oslo og Berlin har lært han mye.

Artikkel_01

Full sirkel
Kvelden i forveien kom han hjem med et stort flyttelass fra nettopp Berlin. Kristian, samboeren og en Fox Terrier har bestemt seg for å etablere base i Oslo, å slutte å pendle så mye mellom de to hovedstedene. Faktisk eier han en leilighet nesten rett rundt hjørnet fra her vi sitter, kjøpt for ti år siden mens vulkanområdet fortsatt var ingenmannsland, og han føler litt han har kommet full sirkel.

Veien dit har vært fylt av hardt arbeid, men det ser ut som han trives med det. Det blir en livsstil, som han sier, og kanskje enda mer nå når Hendrix Ibsen har åpnet dørene. Hva gjør han så da for å slappe av og komme seg litt bort?

– Da stikker jeg på skiferie. Tar meg en uke og stikker avgårde med skiene.
Apropos å komme seg bort, eller gå inn i seg selv. Daglig leder avbryter oss og ber meg spørre Kristian om en hendelse som fikk han til å gjøre nettopp det.
– Jeg bestemte meg for å faktisk leve langsomt en periode for en del år siden. Jeg leste en bok som heter Lev Langsomt, som står i bokhyllen her.
Kristian ler litt og sier at han ikke husker helt hva han gjorde i den perioden, kanskje det gikk langsomt, men at det absolutt er en fin filosofi.
–Jeg skal lese den igjen, så om jeg ikke er her om et halvt år, så er jeg kanskje på Bali og tar ex-phil igjen eller noe…

Den som lever får se.