Tilbake til artikkler

Når Dørene Lukkes

Etter 40 år med Tonica Vintage, en butikk som inviterte på vintageskatter, den gode praten og en deilig kopp kaffe, sitter Tone Sige igjen med fargerike minner det er vanskelig å gi slipp på.

Det første jeg gjorde når jeg kom i butikken var å sette på kaffen. Etter det tente jeg lys, også satt jeg meg ned med kaffen og håpet at kundene ventet med å komme til jeg hadde drukket opp, forteller eier av Tonica Vintage, Tone Sige.

Når vi møter henne, sitter Tone i en stol på en leopardmønstret pute i en toppetasje rett ved Frognerparken i Oslo. Stolt på veggen henger et brudebilde av henne og mannen foran hva som var hennes andre butikk, i Sorgenfrigata1. I løpet av de 40 årene hun har drevet Tonica Vintage, har hun vært innom tre ulike lokaler.

Artikkel 1280x750px17

Lang fartstid

–Jeg åpnet den første butikken i 1976, etter ett år på leting etter lokale og med innsamling av ting.

Hun mimres at det var ingen som snakket om å kjøpe brukt på midten av 70-tallet. Siden krigen var over, mente de fleste at man kunne ta seg råd til å kjøpe nytt.

–Men i dag er det heller omvendt. Hvis du ikke kjøper brukt i dag, er du ikke helt med. Da har du liksom ikke skjønt helt hva det dreier seg om, sier hun.

Artikkel 1280x750px16

Møttes over en grill

Mens hun holdt til i det andre lokalet, det i Sorgenfrigata, traff hun hennes nåværende mann. Han var formann i bygningen, og de møttes for første gang en dag Tone skulle ha grillfest i butikken og hun måtte spørre om han hadde en grill han kunne låne.

–Fem uker etter at vi møttes var vi gift. Det er vel på grunn av den grillen at vi ble det, ler hun.

I dag er tiden i det tredje og siste lokalet også blitt historie. I slutten av mars lukket hun vemodig dørene til butikken på hjørnet av Schønningsgate.

–Leiekontrakten gikk ut, i tillegg til at husleien hadde gått opp. Men egentlig måtte jeg legge ned fordi en dag må jo også jeg gi meg.

Tone trodde det skulle bli en vanskelig omstilling å ikke dra til butikken hver morgen, men hun synes likevel det har gått overraskende bra. Tingene fra Schønningsgate ble jo med hjem til toppetasjen på Frogner, butikken omringer henne fortsatt, og det kan jo være noe av årsaken til at hun har tatt så lett på det. Foreløpig, i alle fall.

Artikkel 1280x750px18

Vintage Brut

Overalt bugner det av vintageskatter fra tidenes morgen. Butikkeieren kler seg selvsagt også i vintage klær. I dag merker vi oss et oversized, fargerikt slips med oransje og røde sirkler. Som det meste hos Tone, har slipset en historie å fortelle.

–En dag jeg var på Theatercaféen så jeg en kenyansk mann som hadde på seg det slipset jeg har på meg nå. Jeg gikk bort for å spørre om jeg kunne kjøpe det, men da sa han at det kunne jeg få, forteller hun.

Men så reiser hun seg plutselig opp og går ut i stua. Hun kommer tilbake med en flaske musserende.

–Jeg har jo helt glemt å by dere på noe. Kjører dere?

Når vi begge sier nei, introduserer hun champagnen for oss, som nok ikke helt tilfeldig heter Vintage Brut.

–Da jeg stengte, arrangerte jeg en avslutningsfest. Da fikk alle kundene som var der en slik flaske hver, sier hun.

Nært kundeforhold

Tone har mange kunder som har fulgt henne gjennom alle årene, fra butikk til butikk. Ingen av dem synes det var særlig morsomt da hun overbragte nyhetene om at hun skulle stenge dørene for godt. I dag håper de fleste at hun vil fortsette å selge vintageskattene som hun tok med seg hjem, og om det ikke blir så mye, så kan det i alle fall bli noe.

–Jeg har tenkt litt på å opprette en pop-up-store der jeg kan selge ting i en periode på to måneder. Jeg har også vurdert å åpne dørene til leiligheten der inngangspengene naturligvis må bli musserende, drømmer hun høyt.

Alt er foreløpig bare tanker, noe hun funderer over mens hun sitter oppe i de sene nattetimer.

–Jeg er et B-menneske. Det eneste som kan få meg opp en tidlig søndagsmorgen er hvis mannen min drar meg med på et bruktmarked, sier hun.

Kaffe, kaker og prat

I tillegg til å få en flaske musserende da butikken stengte, fikk stamgjestene også med seg den kaffekoppen de hadde drukket av i løpet av siste 14 dagene butikken var åpen. I et skap på kjøkkenet står de koppene som ble igjen, den ene mindre enn den andre. Tone peker på den ene koppen som var alles favoritt fordi den er så god å holde i, mens hun drar kjensel på en annen kopp fordi inne i stua står et bilde av henne og en kunde som holder i akkurat den koppen. Akkurat som slipset, har hver kopp sin egen lille historie.

For det var ikke bare kjøp og salg som foregikk i lokalene til Tonica Vintage. Skravling, småkaker og kaffe har vært trofaste elementer i alle år.

–Kaffen blandet vi selv i en helt spesiell kaffemaskin. Den bestod av tre ingredienser, hvor den ene kom med meg fra utlandet hver gang jeg var ute å reiste, minnes hun.

Hvilken ingrediens det var vil hun ikke røpe, men hun avslører at den smakte av karamell.

–Vi var tidlig ute med tilsetninger i kaffen, lenge før det kom noen kaffebarer her i landet, sier hun.

I tillegg til kaffen hun lagde i butikken, drikker Tone helst en dobbel cortado med lite melk, eller spanskbrent kaffe som hun har tatt med seg fra Tenerife. Også drikker hun musserende da. Gjerne på en tirsdag, fordi da drikker hun ikke når resten av Norge gjør det.

Kreative utstillinger

Det var ikke bare via kaffeingredienser Tone avslørte sin kreative teft. Den viste seg allerede den første julen samme år som hun åpnet butikken tilbake i 1976.

–Den gangen vasket folk hus, også bakte de syv slag. De hadde ikke tid til å gå innom noen bruktbutikk. Derfor måtte jeg finne på noe lurt sånn at flere tok turen, minnes hun.

Hun pyntet derfor lokalet til Tonica Vintage med julepynt og satt frem både kransekaker og kaffe. Hun mimrer over hvordan lokalet ble mer og mer overdådig for hvert år som gikk.

–Til slutt følte folk at de måtte komme til butikken fordi de ville se årets juleutstilling, sier hun.

Tone peker bort på et utstillingsplastbein. På 17.mai pleide hun å fylle det med kongler som hun hadde farget røde. Hun tar også frem en veske laget av butikkens poser, og hun forteller at på brudebildet kan man skimte soloflasker i vinduskarmen. De skulle skape påskestemning.

Tålmodig mann

Etter 32 år sammen, hender det ofte at hennes mann må snu på plakater der det står “marked’’ med en pil på. Likevel forteller hun at han er svært tålmodig gjennom et langt liv med vintage, kanskje spesielt med tanke på at huset deres alltid har vært fylt med så mange ting. Men i butikken har han vært fast gjest.

–Hver dag kom han innom butikken for å drikke kaffe, og han satt gjerne sammen med kundene, forteller Tone.

Igjen reiser hun seg opp, denne gang for å finne en rød leppestift som hun smører tykt på leppene. Deretter går hun ut i stua for å fortelle mer om historiene bak de forskjellige skattene. På en stor grønn lampe henger det blant annet rester av små papirlapper. Vi lurer på hva det er, men hun svarer før vi rekker å spørre.

–Hver gang kundene kjøpte noe fikk de med seg et lodd. Da var de med i trekningen av et gavekort. Etter loddene var brukt, limte vi lappene på lampa. Så sånn er det.

Fortiden er nå

Nok en gang beveger hun seg rundt i rommet og finner et avlangt kort som hun fikk av en kunde da hun stengte. Hun leser det høyt, og kortet avsluttes med hennes eget slagord som kunden tydeligvis hadde plukket opp i løpet av sine besøk hos Tonica Vintage: “Save the past for the future”.

Det samme slagordet står fortsatt sterkt hjemme hos Tone Sige. Flere ganger tar hun seg i å snakke i nåtid selv om hun egentlig snakker om fortiden. Det virker som det ikke helt har gått opp for henne at tiden som butikkeier er over. Og det er kanskje ikke så rart, for selv om Tonica Vintage måtte stengene dørene etter 40 år, så lever sjelen til vintagebutikken videre i toppleiligheten på Frogner.