Tilbake til artikkler

Som perler på en snor

San Francisco er ikke kjent som byen som aldri sover, men av og til føles det tilnærmet slik. Med samme følelse av døgnåpen tilgjengelighet som de fleste amerikanske storbyer, har den likevel noe utpreget annerledes over seg. Et uanstrengt møtepunkt mellom øst og vest, nord og sør.

Til tross for at noe av den bohemske følelsen har blitt erstattet av nerdete start-up-ungdom med hjertet i Silicon Valley, er San Francisco fortsatt et av de aller beste stedene å spise i USA. Samtidig gjør byen krav på tittelen som landets uoffisielle kaffehovedstad. Søndagene må du dele med resten av byens befolkning, men belønningen er mer enn ofte spennende bekjentskaper.

 

Frokost
Det er like greit å starte dagen midt i gryta, i Mission-distriktet, med kaffe og vafler. Linea Caffe er hjertebarnet til stjerneduoen Andrew Barnett (tidligere Ecco Caffé) og Antony Myint (Mission Chinese Food). I et forsøk på å starte et kaffested som ikke bare serverer kaker, satset de på vafler av den belgiske typen. Toppingene er kreative, duggferske og lokale, og vaflene kommer made-to-order.

Selve kaffebaren er forfriskende utypisk; bestående av et kompakt, varmt og trekledd rom, skiller den seg ut fra mengden av overveldende store kaffebarer i området – en liksom standard her omkring. Kaffemenyen er ukomplisert og rett på sak, den serveres med like mye humør som kunnskap, med bønner brent på oppdrag fra sjappa sjæl. En aldri så liten underdog med tæl.

Artikkel-02

 

 

Kaffe
Om koffeinen fra Linea ikke gjorde nytten, ligger Sightglass Coffee bare en liten gåtur unna. Lokalet er massivt og luftig med et distinktivt kalifornisk preg – det er nedpå, avvæpnende og direkte – på én og samme tid. Slik lager man bare ikke kaffebarer i Norden. Sightglass bærer preg av å være litt vel hipt, både når det gjelder klientell og den krampaktige musikkprofilen (de har et tett samarbeid med Light in the Attic Records og spiller selvsagt kun vinyl). Men den friske og vågale smaksprofilen, som i stor grad dreier seg rundt lysbrent og opprinnelsesfokusert kaffe, gjør stedet absolutt verdt et besøk.

Utflukt
Det har alltid vært en rekke likheter mellom de europeiske storbyene og San Francisco, og en av de mer åpenbare er forkjærligheten for minimalistisk og naturnær design. Den kaliforniske tradisjonen for å bygge i naturlige materialer, med fokus på naturlig lys og rene linjer, minner på mange måter om den skandinaviske designarven fra det 21. århundret. De samme normene gjelder for keramikk – det skal føles organisk, upretensiøst og funksjonelt – samtidig er den kaliforniske keramikken liksom varmere, nærmere japansk tradisjon enn nordisk.

En av de virkelige store institusjonene innen amerikansk keramikk stammer fra nettopp San Francisco og heter Heath Ceramics. Startet av Edith Heath i 1948, har Heath Ceramics vært i front for en progressiv keramikktradisjon på den amerikanske vestkysten i over seksti år, med servise og fliser som deres spesialitet. Hver lørdag og søndag åpner de opp fabrikken for omvisninger kl. 11:30.

Artikkel-06

 

Lunsj
Lunsj forvandles selvsagt til brunsj i helgene, og San Francisco har bokstavelig talt en av de villeste, mest kompetitive brunsjkulturene jeg noensinne har sett. Dette innebærer gjerne at en må bestille bord fire uker i forveien eller bli møtt med en hånlig latter hvis man prøver å være spontan. Det strider på alle måter mot både formålet og konseptet.
Heldigvis finnes det fortsatt noen steder som sniker seg under radaren, og Bar Agricole er ett av dem. Kanskje er det fasaden av stål som møter en utenfor, kanskje er det at stedet først og fremst er kjent som bar. Uansett er kjøkkenet imponerende rett på sak, med fokus på sesong og lokalitet, med et aldri så lite kontinentalt preg. Strengt talt er brunsjene du finner på Agricole mer av det australske slaget, som en får servert i Melbourne – tenk avokadotoast, friske, lokale grønnsaker, befengt av en genuint god kopp kaffe. Det hjelper på at man også kan drikke godt, enten man snakker balanserte, utradisjonelle cocktails eller fransk naturpæresider.

Shopping
Å finne velkuraterte butikker i San Francisco er vanskelig av to grunner; a) interessene til borgerne viser seg å ligge andre steder og b) butikkene ligger som oftest spredt utover byen. Kanskje er det fordi husleieprisene har gått i taket de siste årene, og de små, uavhengige butikkene er nødt til å trekke ut til avsidesliggende lokaler? Men den som leter vil finne.

Plasseringen av livsstilsbutikken The Perish Trust virker ikke akkurat tilfeldig. Vegg i vegg med det som uten tvil kan omtales som et av byens beste bakeri og kaffebarer; The Mill, drevet av Josey Baker. Her kverner de daglig sitt eget mel og brygger bønner fra Four Barrel. Etter et av de berømte stykkene med cinnamon toast og en god kopp kaffe, kan en snike seg ut og inn døren i lokalet ved siden av. På The Perish Trust finner en et solid utvalg keramikk, interiør, selvpleie og tøy. Med en profil som spenner vidt kan man plukke opp alt fra campingutstyr, bartevoks og hjemmelagde cocktailsyruper til minimalistisk bordtøy, kokebøker og smykker fra lokale gullsmeder.

Tar du turen et stykke lenger øst til Valencia Street finner du Little Paper Planes, kunstner og kurator Kelly Lynn Jones’ hjertebarn – fullt av lokale og mindre lokale trykk, magasiner og annet håndverk. Formålet er å gi venner og andre håndverkere en plattform for å vise frem og selge sin kunst i småskala. Utvalget er i stadig forandring, og man kan godt komme tilbake en uke senere og finne en ganske annen butikk.
Det er som å ha en venn med ekstremt god smak; en som reiser mye, opplever og oppdager. Godene får du servert på et sølvfat.

 

 

Artikkel-07
Middag

Tidligere i uken, har du sikkert, i likhet med mange andre, stått i kø på Tartine Bakery. Restauranten Bar Tartine vokste ut av nettopp – Tartine. På Bar Tartine har Chad Robertson, mannen bak de guddommelige surdeigsbrødene, gitt ansvaret over til paret Cortney Burns og Nicolaus Balla. Resultatet er en komplisert restaurant – både i form av profil og kjøkken. Begge har tilbragt mye tid i Japan, og de japanske innflytelsene kan skimtes både rent visuelt, og i bruken av dashi og japanske konserveringsteknikker. Men dette er ingen fusionrestaurant, til det er innflytelsene for mange, for mangefasetterte. For eksempel, Cortneys ungarske gener blandet med en forkjærlighet for det skandinaviske.

Serveringene er intelligente, de overrasker og strekker grensene for hva det kaliforniske kjøkken kan være. Som forventet ligger fokuset på lokalproduserte råvarer i sesong, men med en uvanlig overvekt vegetariske retter. Kombinasjonene tar en på sengen, med koji, bottarga, tørket kjøtt og fisk, oljer og konserver fra eget “laboratorium”. Med dette makter Bar Tartine å forene de tilsynelatende uforénbare delene av verdenskjøkkenene. Det blir noe helt eget og grunnleggende annerledes fra resten av restaurantscenen i byen. Kommer man innom på riktig kveld har de dessuten en og annen gjestekokk på besøk, i en evig søken etter å “push the envelope”, å aldri slutte å ta det et steg lengre. Som journalisten Sarah Deseran skrev i San Francisco Magazine: “Balla is doing something that hasn’t been done here (anywhere?)”.

San Francisco er en av byene der man aldri rekker over alt – det finnes ikke nok tid i verden, og nye steder dukker opp og legges ned hver eneste uke. Det er ikke vits å prøve å gå imot den dynamikken. I stedet bør en heller la seg rive med og nyte det som er, nå. Byen er virkelig oppslukende, i ordets beste forstand.