Tilbake til artikkler

Kaffe som ruller

Titt og ofte ser man sykler parkert utenfor kaffebarer. Noen ganger er det bare bysykler, eller sykler som kaffegjester bruker til og fra andre ærender, men ofte er det syklister i full habitt som har stoppet for en kopp kaffe. Gjerne før eller etter en treningsøkt, men også midt i. Hvorfor er det så tette bånd mellom sykling og kaffe?

Den gjengse oppfatning tilsier at sykling stammer fra Europa på 1800-tallet. Mot slutten av dette hundreåret hadde sykkelen utviklet seg fra “veltepetter” – en sykkel med stort hjul foran – til elegante fremkomstmidler med to like store hjul. Dette banet vei for både landeveissykling og konkurranser.

I Europa var interessen for kaffe økende. I 1884 fikk italienske Angelo Moriondo patent på den første espressomaskinen, og en ny form for kaffe ble født. Syklister begynte, som så mange andre, å drikke espresso og cappuccino. Etter hvert ble det også vanlig å møtes på kaffebar før en treningsøkt eller en konkurranse. Med tiden utviklet båndene mellom kaffe og sykkel seg så tette at på 1960-tallet valgte italienske Faema, produsent av espressomaskiner og utstyr, å sponse sitt eget profesjonelle sykkellag.

Det sosiale aspektet ved å møte medsyklister for en kaffe er én ting, men kaffe har også et annet virkestoff ved seg som er vel så viktig for syklister. Vi snakker selvsagt om koffein, stoffet som frem til 2004 sto oppført på WADAs dopingliste. Koffein er kjent for å være et sentralstimulerende virkestoff som virker oppkvikkende – og en espresso, eller en kopp kaffe før turen starter, er dermed kanskje ikke så dumt? Men koffein kan faktisk også fremme restitueringsevnen, så en kopp kaffe etter endt sykkeltur kan også være på sin plass.

Verden rundt, i både små og store byer, har det dukket opp kaffebarer spesielt rettet mot syklister. Disse blir gjerne kalt sykkelkafeer og har som regel et interiør preget av sykkeltematikk. De som jobber på disse kafeene har en interesse for sykling, og selvsagt kaffe. Her skal man kunne komme innom for en kaffe og kanskje noe å spise på, eller kanskje bare for å se et sykkelritt på TV. De fleste sykkelkafeer tilbyr også sykkelservice, eller muligheten for selv å fikse sykkelen, i et velutstyrt verksted.

Grimstad først ute
I løpet av sommeren dukket det opp et par nye sykkelkafeer i hovedstaden. Peloton i Torggata og Rouleur på St. Hanshaugen. Men Norges aller første sykkelkafé tilfaller, i alle fall i følge dem selv, På Hjul i Grimstad. Likevel skal det nok nevnes at Kirkens Bymisjon, med sin satsing på jernbanestasjonen i Halden, muligens var førstemann ute. De driver sykkelverksted Pedalen med tilhørende kafé. Det er uansett ikke en tilfeldighet at På Hjul startet opp i nettopp Grimstad, fødestedet til Tor Hushovd og Dag Otto Lauritzen, som også er med på eiersiden av sykkelkafeen.

Apropos kjente norske syklister, så kommer vi ikke utenom Edvald Boasson Hagen. Proffsyklisten er over snittet interessert i kaffe, og hjemme på sin egen kjøkkenbenk kjører han på med et espressomaskinoppsett en kaffebar verdig. At han under årets Tour de France ble sett bryggende på kaffe i beste sendetid, på tv2, gjør ikke koblingen mellom kaffe og sykling noe svakere.

Hvorfor nå?
Svaret på hvorfor akkurat Peloton og Rouleur åpnet i juni i år, er overraskende enkelt. Interessen for sykling har vært stadig stigende de siste årene, og det har manglet et tilbud som kunne tilfredsstille etterspørselen. Eierne bak både Peloton og Rouleur har lenge brygget på planer om å starte sykkelkafé, men begge har manglet egnede lokaler. Tilfeldigheter førte til at de begge åpnet så å si samtidig. Det virker uansett som om det er plass til begge i Oslo, en by hvor sykkelinteressen er større enn noen gang.

Det som i hovedsak skiller de to kafeene fra hverandre er hvor de får kaffen sin fra, men også visuelt sett er forskjellene store. Rouleur har en spartansk og røff stil med en eim av sykkelolje som blander seg med duften av kaffe. Peloton har gått i motsatt retning og føles mer forseggjort. Med hvite og azurblå fliser, lekkert trearbeide og fargerike sykkeleffekter. Verkstedet er trukket litt lenger bak i lokalet og dermed slipper man unna oljelukten.

Blant gründerne bak Peloton finner vi Robert Thoresen, arkitekten som i sin tid startet Java og senere Kaffa. Kaffen vi finner hos Peloton kommer naturligvis derfor fra nettopp Kaffa. Selv fikk jeg smake på en colombiansk svart kaffe som hadde et fint fruktig preg, med hint av kakao og mandarinaktig syrlighet. Hos Rouleur serveres derimot kaffe fra Fuglen Tokyo og Drop Coffee i Stockholm, men her har de planer om å hente inn kaffe fra andre norske brennerier, så vel som utenlandske, etter hvert. I åpningen var Rouleur mest et mekkeverksted med god kaffe på si, men i slutten av august bygget de ut kaffebaren og vil tilby espresso og det som hører med. Jeg er personlig tilhenger av at kaffebarer tilbyr filterkaffe, og den etiopiske kaffen fra Fuglen Tokyo smakte av fin, frisk sitrus og søte frukter.

Ekstraksjon og rekreasjon
De aller fleste tar egentlig båndet mellom kaffe og sykling for gitt, og har ikke tenkt så veldig mye over hvorfor det er sånn. Andrew Schaper på Rouleur har derimot en teori som sier at både syklister og kaffeinteresserte er detaljorienterte mennesker som er veldig bevisste på vekt og forhold. Vekten på sykkeldeler er tilsvarende viktig som vekten av kaffen i et brygg. I tillegg bruker han det beskrivende ordet ekstraksjon om hvordan syklister forsøker å få mest mulig energi ut av næringen de tilfører kroppen. Schaper trekker også frem viktigheten av riktig tidsbruk på en pause. Den skal ikke være så lang at musklene stivner. Med andre ord er en espresso eller en rask kopp kaffe perfekt midt i treningsturen.

For Filipe Gomes på Peloton er kaffe og sykling en form for rekreasjon. Det er nytelse. Selvsagt er sykling et slit som kan gjøre vondt til tider, men det gjør glovarm kaffe også. Gomes trekker i tillegg frem de sosiale aspektene ved sykling og kafébesøk, og at som oftest møter medsyklister hverandre på kaffebar før en sykkeltur.

Det estetiske er også viktig. Syklister bruker mye tid på sykkelens utseende, samt klær og personlig pleie. Vi snakker om barbering av leggene eller det å anlegge klassikerskjegg – altså viltvoksende skjegg etter dager på sykkelsetet. I kaffe legger man derimot merke til kaffens farge, og om det gjelder melkedrikker så har vi latte art. Baristaer legger tid i presentasjonen av kaffedrikken og hvordan den lages. Samtidig er det viktig å opprettholde en ren og ryddig bardisk for kunden. Likhetene er mange.

Hjelpemidler
Både baristaer og syklister er glad i gadgets, og skal man på sykkeltur i marka, med tilhørende overnatting, finnes det flere artige hjelpemidler for å gjøre kaffeopplevelsen enda litt bedre. En av disse er Gear Grinder som monteres på rammen ved bakhjulet slik at kraften fra hjulets rotering driver kvernen. Det kan altså også finnes fysiske bånd mellom kaffe og sykling.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem The Roules, en seriøs, men flåsete regelbok for syklister. I boken finner man 95 regler, hvorav nummer 56 leser: “When wearing cycling kit and enjoying a pre or post ride coffee, it is only appropriate to drink espresso or macchiato. If the word soy/skim latte is heard to be used by a member wearing cycling apparel, then that person must be ceremonially beaten with Co2 canisters or mini pumps by others within the community.” Altså skiller ikke sykkelmiljøet seg spesielt fra det puristiske kaffemiljøet hvor vi (eller jeg) dør litt hver gang en slik bestilling dukker opp.