Tilbake til artikkler

På luft og kjærlighet

Det er egentlig gledesspredere de er, de tre gründerne bak det lille iskremmerket På Pinne. Vi snakker med daglig leder Petter Johnsen i en solvegg på Sukkerbiten, der ispinneentusiastene har åpnet sin første stasjonære iskiosk for sommeren.

Selv om det er mandag og klokken enda ikke har slått tolv, er det med god samvittighet jeg takker ja til ikke bare én, men to frosne fristelser når Petter byr på smakebiter fra isdisken. Med kun naturlige ingredienser, laget på kjærlighet – symboliserer disse isene sunnhet, iskrem til tross.

Den første isen jeg får smake er en variant med råkakao
– Den er så god at den har potensial til å bli en ekte sommerklassiker. Men når jeg får is nummer to i hånden, lovpriser jeg høyere makter for min mangel på nøtteallergi, for den kremhvite hasselnøtt-isen blir bare bedre og bedre jo lengre ned på pinnen jeg kommer. Begge variantene smaker nydelig, de er faktisk så gode at jeg ikke klarer å velge meg én favoritt. Så jeg spør Petter isteden, det er jo tross alt han som er eksperten, og for han er det råkakao som gjelder, litt fordi den kan minne om en tradisjonell sjokoladeis. Kanskje kommer det også en variant med chili etter hvert, avslører han med et stort smil.

Han smiler i grunnen om kapp med solen hele samtalen igjennom, det er tydelig at det ligger mye kjærlighet skjult bak disken hos På Pinne. Mye hardt arbeid også, så mye at Petter egentlig har blitt litt småsjuk. Men det er verdt det, og han er tydelig stolt av den naturlige isen han og kollegaene lager.

–Litt hardt arbeid, det skal til. Ting kommer ikke på et sølvfat, man må jo jobbe for det.
–Det krever dedikasjon, men det er gøy. Jeg lever på luft og kjærlighet, sier Petter.

Artikkel_01

Tilfeldig start
De er alle fryktelig glade i is, det er litt det som binder dem sammen, de tre På Pinne-gründerne, daglig leder Espen Odén Evertsen, produksjonsansvarlig Anne-Marthe Hellgren og kreativ leder Petter Johnsen.

Det var Anne-Marthe som hadde den originale ideen til På Pinne. Hun hadde akkurat kommet hjem fra et studieopphold i Australia, og en dag da hun skulle ut for å kjøpe seg en våtdrakt, møtte hun noe tilfeldig Espen bak disken. De hadde en god tone og hun pitchet like-så-greit ideen hun gikk rundt og bar på – den om sunn is. Espen, som studerte kreativt entreprenørskap, kastet seg på ideen, og jo mer de snakket sammen, jo mer bestemte de seg for at det her, det måtte de gjøre. Espen tenkte fort på Petter som en kreativ ressurs, de var gode venner, og han var akkurat ferdig med art direction på Westerdals. Når Petter skulle møte Anne-Marthe for hva han trodde var første gang, viste det seg at han hadde bodd hjemme hos henne i Australia noen år tidligere, de hadde snakket om bærekraftighet, mens han var Down Under for å delta i en kitekonkurranse. Livet er fullt av tilfeldigheter som med tiden ofte gir mening. Sammen komplimenterte de hverandre godt, og over en kopp kaffe på Åpent Bakeri, en dag i mars i fjor, startet de På Pinne.

Å tørre å satse var den lette biten, så kom alt det praktiske, med Brønnøysund registrering, mva-plikt, og alt det andre nye foretningseiere kjenner seg altfor godt igjen i. Men egentlig ville de jo bare lage is, det med foretningsplan kom litt i annen rekke. Viktigst var navnet.

–Vi slet litt med å finne navnet, på den tiden jobbet jeg i et lite designstudio i Sande kalt Handverk, bestående av Eivind Stoud Platou og Kåre Martens. Eivind er en veldig dyktig fyr og en dag fikk Espen og jeg til et lite “mentormøte” med han. Han spør oss “hva er det dere egentlig er da?”, jeg svarer jo, at “vi er jo egentlig bare på pinne”. “På pinne ja, hvorfor ikke bare kalle dere det?”. Vi hadde jo sagt det til hverandre hele tida, ja – for faen, på pinne det høres bra ut! Det er morsomt, det er lekent, det er jordnært, det er rett på sak – det er akkurat det vi er. Så ble vi bare hetende På Pinne, og heldigvis var det domenet ledig, så da bare knæbba vi det. Så begynte vi å lage is, også lagde vi en tralle. Det er faktisk først nå for et par uker siden vi slapp den ordentlige profilen vår.

Det er den trallen du kanskje la merke til rundt på forskjellige festivalområder i fjor sommer? For det var den gode mottagelsen på den ferske oslofestivalen Piknik i Parken som gjorde at På Pinne nå har fått muligheten nede på hele Grünerløkkas Aker Brygge – Sukkerbiten.

Utenfor iskiosken settes det opp noen småbord for hygge i solen. Og i tillegg til is får du servert håndbrygget kaffe. Godt håndverk er viktig for isgründerne, noe som gjorde håndbrygget kaffe til et naturlig valg. Men det kommer også traktekaffe for den som bare går forbi på vei til, eller fra, Sørenga, og som ikke har tid til å sette seg ned for å ta en hverdagspause ved sjøkanten.

Artikkel_02

Naturlig glede
Et av de første slagordene til På Pinne leste “ingen sukker, ingen anger.” Men etter hvert som tiden har gått, og erfaringene har blitt flere, har de gått litt vekk fra denne innstillingen. For selv om isen er sunn, laget på naturlige råvarer, og med naturlige søtningsstoffer som honning og dadler, er det jo fortsatt mye fruktsukker i mange av isene, sier Petter. Også handler det litt om å kose seg også, og da er det kanskje ikke så farlig med litt anger likevel.

–Is er et nytelsesprodukt. Folk vil kose seg. Vi vil bare ha det gøy, og kose oss mens vi lager is, sier Petter.

Hvem lager dere is for?
–Barn elsker jo is, men det er også veldig mange voksne som er suckers for is – for vi nordmenn er jo veldig glade i å kose oss. Jeg har en sånn illusjon om at is forbindes med veldig mange gode minner. Som for eksempel kjærestepar som setter seg på en benk og deler en is, eller en familie som kjøper seg en is når de samles, enten når de er på båttur eller i andre sosiale settinger.

En veldig tilgjengelig glede, altså?
–Tilgjengelig glede er fint det. Også er is som regel forbundet med godt vær – eller en sånn “nå skal vi kose oss”-stemning. Det å sette seg ned som man gjør med en god kopp kaffe, er jo egentlig å sette seg ned for å puste ut i hverdagen og kose seg. Sånn er det kanskje også med is på mange måter. Det er mange gode opplevelser forbundet med is, det er noe man husker.

Hva er ditt beste isminne?
–Jeg tror kanskje det beste isminnet er når man har laget en is man er skikkelig fornøyd med, så står man å selger den og får en god respons. Spesielt når man er på en festival og det oppstår en toveiskommunikasjon. Det blir litt sånn som når man går på Bondens Marked og står og snakker med han som har planta den der gulrota, og hører historien rundt det – da får man en nærhet til leverandøren som man ikke får hvis man handler på Rema 1000 og kjøper en banan fra Bama som kanskje kommer fra Costa Rica. Og det synes jeg er utrolig gøy, at man kan snakke veldig mye med folk i en slik salgssituasjon. Også hører man kanskje historier om hva kundene eksperimenter med, og det blir en slik god dialog der.

Du liker den samtalen med kundene?
–Ja, og da er det litt sånn at det som bringer oss sammen er at han har lyst på en is og vi har tilfeldigvis lagd den isen her. Også synes de den er god, men det er også det at man gjerne kan få konstruktiv feedback, for eksempel “jeg skulle gjerne ha hatt litt mer sødme i den her.” Man må passe på at man ikke bare husker de gode tilbakemeldingene, men også de dårlige, slik at vi faktisk kan jobbe med det.

Tang og brennesle og sånn
Petter ytrer et sterkt ønske om å eksperimentere for å hele tiden bli bedre, men også å lage smaker som kan utfordre litt. I løpet av sommeren ønsker de å standardisere fem eller seks kjente og kjære signatur-is, men også leke seg frem til nye smaker. Nede på Sukkerbiten er sjansen stor for å smake noe litt annerledes, og ferskere is får du ikke i Oslo.

–Det hadde vært gøy å bruke Oslomarka, hente brennesle og sånn, lage te på det, som blir til en is. Jeg vil gjerne lage noen batcher som er eksperimentelle og utfordrende, som blir solgt her nede på Sukkerbiten. Vi er jo kanskje Norges minste mikroisfabrikk, og da er det gøy å satse på nordiske smaker, sier Petter.

–Vi er ikke noen, kokker noen av oss, og vi har ikke den lange erfaringen til en italiener som lager gelato. Vi klarer ikke helt å matche opp til det, men det vi ønsker er å utfordre litt med at “det her høres ganske kult og godt ut, la oss prøve – åh shit, det var jo faktisk ganske godt, og”.

De har et relativt beskjedent ønske, å lage skikkelig god is, hvor skikkelig også betyr gode råvarer. De bruker økologiske råvarer så mye de kan, en liten stund hentet de også overmoden frukt fra Petters lokale Rema 1000-butikk, eller fra pæretreet til Espen sin far. Etter hvert ønsker de å bruke mer lokaldyrket frukt, litt inspirert av Epleslang, for hvorfor kaste når man kan bruke? spør Petter.

Miljøaspektet speiles i driften på mange måter, når de i sommer skal sykle inn i byens parker for å selge is, er det ikke tilfeldig at de har valgt en sykkel og ikke en scooter. Og visste du at ispinner faktisk er et avfallsprodukt fra treindustrien, at man ikke kapper trær for å lage ispinner? Det neste steget for På Pinne er å finne miljøvennlig emballasje til isen slik at de også kan selge den i butikk. De har vært i kontakt med både Fremtiden i Våre Hender og Zero for å finne den beste bioplasten, men det er likevel ikke like lett.

–Det er egentlig helt insane hvor vanskelig det er for en liten aktør å bli tatt seriøst, sukker Petter oppgitt.

Kreativt byrom
Men selv om de fortsatt er en liten aktør, så har omdømmet allerede rukket å spre seg som ild i tørt gress. Petter synes det er spesielt morsomt å få cateringforespørsler til arrangementer fra folk som ikke har smakt isen, men bare hørt om den. Gjør man noe kult i Oslo om dagen, så heier gjerne folk på deg – det har På Pinne fått oppleve.

Det er en matgründer-bølge som sprer seg over byen, Oslo Kommune har åpnet opp for en sommer med foodtrucks, og På Pinne er på mange måter en del av denne bølgen. De er med på å skape et nytt byrom drevet på lidenskap, hvor det er lov å prøve og feile så lenge man gjør det med hjertet.

–Hvis man er redd for å feile vil man sannsynligvis aldri komme opp med noe nytt og spennende, det man kanskje kaller kreativt, sier Petter.

Og det er derfor du kanskje kan få smake alt fra brennesle- til tang og brokkoli-is nede på Sukkerbiten i sommer.

Solen skinner, vi ser Hovedøya glitre ute i fjorden, Petter påpeker galskapen til de som skal bade borte på Sørenga, kaffen har tatt slutt, men samtalen beveger seg over i en mer eksistensiell retning. For Petter har mange tanker om På Pinne, kreativitet og identitet. Tar du turen ned på Sukkerbiten i sommer, deler han sikkert noen av disse tankene med deg. God is, det får du i alle fall.